Behandlingsmetoder
-
Kognitiv atferdsterapi (KAT)
Teorigrunnlaget til KAT er at tanker og atferd (hva man gjør) spiller en viktig rolle i følelsesregulering.
Terapien hjelper deg med å bytte negative tanker med konstruktive og endre atferd, noe som forbedrer følelsesreguleringen.
Under paraplyen KAT er det flere metoder som er laget for å behandle spesifikke lidelser eksempler er:
· Kognitiv atferdsterapi for insomni/søvnvansker (CBTi)
· Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (eCBT)
· Kognitiv atferdsterapi for traumer (TF-CBT)
Eksponeringsterapi er en del av KAT og den er svært effektiv på spissede angstlidelser som: Panikklidelse, OCD, Traumer og Insomni.
Evidensbasert: Kognitiv atferdsterapi er den metoden som er forsket på mest og er svært evidensbasert.
Konkrete øvelser: KAT er en metode der du jobber med konkrete øvelser, ofte knyttet til utfordringer i livet ditt her og nå (unntak ved traumer).
På engelsk heter KAT “CBT” (cognitive behavioural therapy). Så hvis du ser noen beskriver sin metode som CBT er dette altså akkurat det samme som KAT.
Utdannelse: De fleste autoriserte psykologer kan den generelle modellen av KAT. De mer spissede metodene må man på kurs for å lære etter utdanning.
Lengde: Dette varierer mellom de forskjellige spesialiserte KAT-behandlingene. Men forløpet skal ofte være kort og effektivt. Eksponeringsterapi er svært effektivt og trenger bare å vare over en dag eller en helg.
-
Metakognitiv terapi (MCT)
Metakognitiv terapi (MCT) bygger på en egen teori som ligner KAT, men i motsetning til KAT er det tankemønster og ikke tanker som er viktig. Sentralt i teorien er at tankemønstre som bekymringer, grubling, (over-tenking/ tankevirus) opprettholder uro, nedstemthet og overaktivering.
MCT fokuserer på hvordan vi tenker om våre egne tanker og indre prosesser, som følelser og stress. Terapien hjelper klienten med å bli bevisst på – og regulere – disse tankeprosessene.
Terapien ligner litt på Mindfulness.
Mange andre terapiformer har begynt å integrere teknikker fra MCT i sitt arbeid med tanker.
MCT er særlig effektiv for utfordringer som:
· Generalisert angstlidelse (GAD)
· Stressproblematikk/ utbrenthet
· Depresjon
· Angst/uro
· OCD
· PTSD og Traume: Dette er en av de få metodene som ikke eksponerer deg for traumet, du jobber kun med det som opprettholder symptomtrykket «her og nå».
Utdanning: For å tilby MCT må terapeuten ha gjennomført et sertifisert kurs etter utdanning. Denne videreutdanningen varer i to år.
Lengde: Korte terapi-forløp: ofte fra 6-12 timer.
-
EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing)
EMDR bygger på ideen om at psykisk ubehag skyldes ufullstendig bearbeidede minner, og at hjernen kan hjelpes til å fullføre prosesseringen. Øyebevegelser og annen bilateral stimulering fungerer som en slags «katalysator» i denne prosessen.
Metoden involverer at klienten eksponeres for traumatiske minner samtidig som terapeuten leder øyebevegelser eller annen stimuli. Dette skal bidra til å bearbeide og integrere minnene på en måte som reduserer angst og stress.
EMDR har vist seg å være en effektiv behandlingsform ved traumer.
Utdanning: Terapeuten må ha gjennomført et sertifisert kurs etter grunnutdanning for å bruke metoden.
Lengde: Korte forløp rundt 6 - 12 timer. Men kan være lenger (og kortere).
-
ACT (Acceptance and Commitment Therapy)
ACT (Acceptance and Commitment Therapy) handler om å regulere følelser gjennom aksept og mindfulness, med et tydelig fokus på personlige verdier.
ACT legger vekt på å akseptere tanker og følelser slik de er, i stedet for å forsøke å kontrollere eller unngå dem. Samtidig oppfordres man til å forplikte seg til handlinger som er i tråd med egne verdier. Målet er å øke psykologisk fleksibilitet og skape et liv med mer mening.
Dette er en relativt ny metode som har fått mye oppmerksomhet de siste årene og brukes i dag i mange ulike sammenhenger.
-
Skjematerapi
Denne metoden bygger på elementer fra psykoanalyse, tilknytningsteori, kognitiv atferdsterapi (KAT) og emosjonsfokusert terapi.
Teorien tar utgangspunkt i at vi i barndommen utvikler dyptliggende mønstre og overbevisninger – såkalte skjemaer – som former hvordan vi forstår oss selv, andre og verden. Disse skjemaene påvirker hvordan vi regulerer følelser, tanker og atferd i voksenlivet.
I terapien jobber man med å identifisere og endre disse mønstrene. Det er en mer dyptgående tilnærming, hvor man bearbeider tidligere erfaringer for å forstå hvordan uhensiktsmessige mønstre har oppstått.
Denne terapiformen har vist seg å være særlig effektiv i behandling av:
· Relasjonelle vansker
· Borderline personlighetsforstyrrelse eller emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
· Andre komplekse og sammensatte tilstander (personlighetsforstyrrelser, komplekse traumer).
Lengde: Forløpet kan vare opp til et år eller lengre.
-
Mentaliseringsterapi
Denne metoden har som mål å lære klienten å regulere egne følelser, spesielt i utfordrende relasjoner. Den bygger på tilknytningsteori.
Mentaliseringsterapi hjelper klienter med å forstå både egne og andres tanker og følelser. Den er spesielt nyttig for personer med emosjonelle vansker, som ofte har utfordringer med relasjoner og impulskontroll. Metoden er utviklet for personer med symptomer på borderline personlighetsforstyrrelse og har vist seg effektiv for å håndtere relasjonsproblemer og selvskading.
Kan være god behandling for:
· Relasjonelle og tilknytningsvansker
· Personlighetsforstyrrelser
Utdanning: Psykologen må ha utdanning innen metoden for å bruke den.
Lengde: Forløpet kan vare opp til et år eller lengre.
-
DBT (Dialektisk atferdsterapi)
Denne metoden baserer seg på flere teorier (kognitiv, atferd, tilknytning og mindfullness). Dialektikk betyr at man kan ha to motstridene synspunkter samtidig - validere og forstå “her og nå” samtidig som man ønsker å endre seg.
DBT ble opprinnelig utviklet for å hjelpe personer med borderline personlighetsforstyrrelse og selvskading. Det er god for personer som strever med å regulere følelsene sine, er redd for å bli forlatt, men også kommer fort i konflikt med andre og har ønsker om/har gjort selvskading.
Anbefalt behandling for:
· Selvskading og selvmordstanker
· Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse/ borderline personlighetsforstyrrelse
Utdanning: Terapeuten/psykologen må ha et sertifisert kurs etter utdanning for å bruke denne metoden.
Lengde: 6-12 mnd
-
Emosjonsfokusert terapi (EFT)
Metoden fokuserer på å regulere følelser ved å validere/akseptere dem.
Denne metoden tar utgangspunkt i følelsenes rolle i vårt liv. Terapeuten hjelper klienten med å identifisere og uttrykke følelser, noe som kan føre til større selvforståelse og relasjonsforbedringer. Denne metoden er også nyttig i familieveiledning og parterapi.
Terapeuten/psykologen må ha et sertifisert kurs etter utdanning for å bruke denne metoden.
Lengde: Det varierer med kompleksitet, den kan vare i flere måneder, men mer spissede metoder kan være korte og effektive.
-
Psykodynamisk terapi
Psykodynamisk terapi bygger på teorier fra psykoanalysen, særlig utviklet av Sigmund Freud og senere videreutviklet av blant andre Carl Jung, Melanie Klein og moderne tilknytningsteoretikere. Grunntanken er at følelser, relasjoner og opplevelser – spesielt tidlige erfaringer fra barndommen – former hvordan vi tenker, føler og handler som voksne.
I psykodynamisk terapi utforsker man ubevisste mønstre og indre konflikter som kan ligge bak psykiske plager eller relasjonelle vansker. Du vil få hjelp til å bli mer bevisst på disse mønstrene, og hvordan de kan ha oppstått.
Målet er ikke bare symptomlindring, men økt selvinnsikt og varig personlig utvikling.
Denne terapien har ofte lange forløp og er god med tanke på relasjoner og identitet.
Lengde: Forløpetkan vare opp til et år eller lengre.