Før du søker hjelp

Behandlingsmetoden er sannsynligvis den viktigste informasjonen du bør se etter når du søker effektiv terapi.

Behandlingsmetode: På samme måte som i medisin, er effektiv terapi avhengig av etablerte behandlingsmetoder. Disse metodene er designet for å adressere de underliggende mekanismene som bidrar til ulike diagnoser. De vanligste tilnærmingene fokuserer på to hovedområder: tanker (kognisjon) og atferd (hva du gjør med kroppen).

Evidensbasert: Det refererer til metoder som har blitt grundig testet gjennom omfattende kliniske studier og bevist å være effektive for å behandle ulike mentale lidelser.

Ingen standardmetode: På samme måte som i medisin, vil behandlingsmetodene variere avhengig av det underliggende problemet. Å behandle symptomer med riktig tilnærming kan derfor gjøre en stor forskjell.

Hva du bør se etter: Terapeuter refererer ofte til sine metoder ved hjelp av forkortelser som CBT, ACT, DBT og MCT. Denne informasjonen er sannsynligvis den viktigste faktoren å vurdere når du søker etter en terapeut. Dessverre presenteres det ofte på en begrenset og forvirrende måte, som kan gjøre det vanskelig å forstå.

Jeg har forsøkt å gjøre det enklere ved å lage en kort oversikt over noen effektive terapi-metoder HER.

For å få positive resultater fra terapi, bør terapeuten din ha disse kvalitetene:

Ferdigheter og erfaring: Det er viktig at terapeuten har trening og erfaring med metoden og de vanskene de jobber med. Behandleren skal kunne identifisere dine utfordringer og tilpasse metoden deretter.

Allianse: Dette refererer til relasjonen du har med terapeuten din. Du bør føle deg forstått og trygg, slik at du kan være åpen og ærlig under timene.

Kulturell kompetanse: Terapeuten din bør forstå og respektere din kulturelle bakgrunn og verdier.

Motiverende: Terapi bør være både motiverende og målrettet. Terapeuten din bør kontinuerlig kommunisere de tiltakene som benyttes og målene du jobber mot. Dette fremmer motivasjon og skaper et miljø der læring kommer lettere.

Egenskapene over kan være vanskelige å få tak på i et “Google-søk” fordi de er svært personlig. Vennen din kan like terapeuten sin, mens du kanskje ikke føler det samme—og det er helt greit; vi er alle forskjellige.

Mitt forslag er å finne en som har riktig erfaring og jobber med en metode som passer til det du ønsker å jobbe med. Deretter må du bare prøve!

En viktig regel: Den beste terapien kommer fra ærlig tilbakemelding og åpen samtale. Hvis du ikke føler deg forstått, gi terapeuten beskjed. Hvis det å ikke bli forstått blir et mønster, kan det være på tide å vurdere et terapeut-bytte.

Husk at relasjonen med terapeut ikke skal være det samme som andre relasjoner i livet (f.eks venner, partner, familie). Relasjonen med terapeuten skal være veldig ensidig - hvor dine behov/din behandling er viktigst! Denne relasjonen skal også brytes så fort ønsket resultat er oppnådd.

Målet med terapi er “varig symptomlindring,” som betyr at du ikke lenger skal føle deg overveldet av følelser til det punktet hvor det forstyrrer hverdagen. I de aller fleste tilfeller betyr det at du ikke lenger skal kvalifisere til en diagnose. 

Det er viktig å huske at ingen terapi kan love konstant lykke—fordi, ingen er lykkelige hele tiden. Terapi handler om å lære å håndtere negative følelser slik at de ikke tar kontroll. Det handler om å navigere frykt, tristhet og skam uten at de påvirker livskvaliteten din.

Å sette realistiske og klare mål er med på å bidra til gode resultater. I tillegg, bør terapeuten din regelmessig evaluere fremgangen, ofte ved hjelp av spørreskjemaer eller enkle sjekk-spørsmål. Dette fordi bedring ikke alltid skjer linjert eller er tydelig. For eksempel: er du alltid bevisst på effekten av vaneneendringer som trening, kosthold? Muligens ikke før det har gått en stund. Dette fordi slike endringer skjer gradvis og blir en del av hverdagen litt ubevisst.

Jeg ser på terapi som en “quick fix” i den forstand at et terapiforløp kan være kort og effektivt, men la oss være ærlig: det er ikke lett. Å endre vaner og lære nye mestringsstrategier krever innsats, motivasjon og kan være ubehagelig til tider.

Troen på din evne til endring er en av de viktigste ingrediensen for suksess. Det kan virke åpenbart, men vi holder ofte definerende tanker om vår evne til å vokse i visse situasjoner. Disse tankene kan høres ut som: “Jeg kan ikke lære matematikk fordi jeg er dårlig i det,” “Jeg kan ikke stå opp tidlig fordi jeg ikke er en morgenperson,” “terapi vil ikke fungere for meg; jeg har tatt skade av det som har skjedd,” eller “jeg har ingen kontroll over følelsene/ tankene mine.” Å utfordre disse tankene er avgjørende for å oppnå varig endring.

Videre vil forventningene dine om innholdet i terapien påvirke dens effektivitet. Hvis du har tydelige forventninger til terapien å de ikke blir møtt, kan det svekke din tillit til prosessen. For eksempel: Hvis du forventer å diskutere barndomsproblemer eller å analysere gamle minner, men ikke opplever det, kan føre til at du tenker at terapien blir “feil”. I virkeligheten er det flere effektive terapimetoder hvor en ikke bearbeider fortiden. Prøv å forstå metoden som blir brukt.

American Psychological Association. (2013). Guidelines for the practice of telepsychology.American Psychologist, 68(9), 800-815. https://doi.org/10.1037/a0038166

Cuijpers, P., Karyotaki, E., Weitz, E., Andersson, G., Hollon, S. D., & van Straten, A. (2016). The effects of psychotherapies for major depression in adults on remission, recovery and improvement: A meta-analysis.Journal of Affective Disorders, 202, 511-518. https://doi.org/10.1016/j.jad.2016.05.059

Hofmann, S. G., Asnaani, A., Vonk, I. J. J., Sawyer, A. T., & Fang, A. (2012). The Efficacy of Cognitive Behavioral Therapy: A meta-analytic review.Cognitive Therapy and Research, 36(5), 427-440. https://doi.org/10.1007/s10608-012-9476-1

Kazdin, A. E. (2017). Evidence-based treatments in child and adolescent mental health: An overview of the evidence.Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology, 46(6), 778-794. https://doi.org/10.1080/15374416.2017.1310779

McHugh, R. K., & Barlow, D. H. (2010). Dissemination and implementation of evidence-based psychological treatments: A review of the literature.Psychological Science in the Public Interest, 15(2), 75-88. https://doi.org/10.1177/1529100610383495

Norcross, J. C., & Wampold, B. E. (2011). The importance of the therapeutic alliance in psychotherapy.Psychotherapy: Theory, Research, Practice, Training, 48(1), 8-16. https://doi.org/10.1037/a0020900

Rouen, L. M., & Schreiber, J. (2019). Cultural competence in therapy: A review of the literature.International Journal of Psychological Studies, 11(2), 1-12. https://doi.org/10.5539/ijps.v11n2p1

Wampold, B. E., & Imel, Z. E. (2015). The Great Psychotherapy Debate: The Evidence for What Makes Psychotherapy Work.Psychotherapy Research, 25(1), 30-41. https://doi.org/10.1080/10503307.2014.924226