Terapi hjelper deg å endre hvordan du tenker og handler. Små endringer i vaner gjør det lettere å håndtere vanskelige følelser og utfordrende situasjoner. Hjernen formes av hvordan du bruker den. Tankemønstre og atferdsvaner påvirker både mental helse og hvordan du opplever verden. Akkurat som et smertefullt kne kan bli bedre med riktige treningsrutiner, kan mental helse styrkes gjennom justering av daglige vaner og tankemønstre. Dette kan gjøres gjennom refleksjon og forståelse av følelser, eller gjennom konkrete øvelser og verktøy som endrer tanker og atferd.

Det kan være vanskelig å finne riktig behandlingsmetode. Det er fordi metodene ofte er knyttet til diagnoser som helsepersonell stiller.

For å finne riktig metode for deg kan det være nyttig å stille deg noen spørsmål som kan peke deg i riktig retning.

Ønsker du konkrete øvelser og verktøy som kan hjelpe deg å håndtere utfordringer i hverdagen? Da kan kognitiv adferdsterapi (KAT) eller metakognitiv terapi (MKT) være aktuelle for deg. Disse metodene behandler symptomer på depresjon, angst, stress, spiseforstyrrelser eller søvnvansker.

Ønsker du å bearbeide erfaringer fra barndom, utforske identitet eller forstå dine relasjoner bedre? Da kan mentaliseringsbasert terapi, psykodynamisk terapi eller emosjonsfokusert terapi være noe for deg. Disse metodene behandler dyptliggende og komplekse utfordringer.

For noen kan terapi oppleves som ubehagelig. Dette er felles for all form for vaneendring. Noen synes også det er ubehagelig å vise sårbarhet og dele sider ved seg selv som oppleves privat.

Noen terapiformer kan kjennes mer ubehagelige enn andre, fordi de utfordrer deg direkte, for eksempel ved å eksponere deg for det du synes er vanskelig. Likevel er eksponeringsterapi en av de mest effektive behandlingsformene vi har, særlig i behandling av angst.

Terapi skal ikke føles overveldende. Den bør i stor grad oppleves som motiverende, og du skal gjerne merke en viss effekt relativt tidlig i prosessen.

Det er viktig at psykologen veileder deg til å skape motivasjon og se resultater av behandlingen underveis.

Vi anbefaler at du leser om behandlingsmetoden psykologen bruker. Dersom du ikke vet, spør psykologen i forkant av behandlingen. Du kan finne informasjon om forskjellige behandlingsmetoder på vår nettside og på andre sider som psychology today.

Sett av litt tid til å tenke over hva du ønsker å få ut av terapien, mål du vil jobbe mot og eventuelt hvordan du vil jobbe. Dersom du synes det er vanskelig å svare på ett eller flere av disse spørsmålene kan du drøfte dem med psykologen i første time.

Har du klare og realistiske mål, kombinert med kunnskap, og realistiske forventninger øker det sjansen for at du opplever bedring av behandlingen.

Klikk her for å lese mer om ingredienser for effektiv terapi her.

Noen konkrete metoder, som eksponeringsterapi, kan gjennomføres i et tidsrom på én til tre dager. Andre metoder krever oppfølging over lengre tid.

Hvis problemene du ønsker å jobbe med er mer komplekse som for eksempel bearbeiding av traumer fra barndommen vil behandlingen kreve mer tid.

Et godt utgangspunkt er å beregne mellom 5 til 20 timer. Terapimetoder som psykodynamisk terapi og mentaliseringsbasert terapi har ofte et lenger behandlingsløp enn de fleste andre metoder.

Vi anbefaler at du følger behandlingen hele veien. Det øker sjansen for at du klarer å opprettholde nye tankemønstre og adferd over tid og reduserer risikoen for tilbakefall.

Det er ikke uvanlig at noen har vært hos flere psykologer uten å føle seg bedre. Det kan være mange grunner til dette: feil diagnose, feil behandlingsmetode, dårlig kjemi med behandleren, for få timer, eller en uerfaren behandler.

Ikke gi opp - hjernen er plastisk og som oftest har du like store muligheter til endring som andre. Med andre ord, du kan få hjelp. Se vår oversikt over behandlingsmetoder og spør deg selv spørsmål som “ønsker jeg konkrete verktøy for å håndtere livet her og nå?” eller “ønsker jeg å bearbeide noe fra fortiden?”.

Du kan også ta kontakt med oss dersom du er usikker på hvilken behandlingsmetode som passer for deg.

Diagnoser blir satt i helsevesenet for å veilede behandlingen. I psykiatrien baseres diagnoser på hvilke symptomer du opplever og hvordan de påvirker hverdagen din. I de fleste tilfeller settes diagnoser for å kunne behandle symptomene og hjelpe deg med å bli bedre.

Relativt vanlige diagnoser som angst og depresjon kan ofte behandles effektiv med riktig tilnærming og behandlingsmetode.

Det er viktig å vite at diagnoser speiler ikke hvem du er og de er ikke der for at du skal identifisere deg med dem. De er til for å sikre at behandlingen du får er så effektiv som mulig. De sier like mye om deg som en forkjølelse.

Du er deg, uavhengig av diagnoser.