Lidenskapelig klatring

Møt Eline Næsheim som har drevet med klatring i over 15 år. Hun har deltatt i en rekke konkurranser der hun har prestert på toppnivå. Hun jobber som lege og har ett barn.

Av: Oda Lykke Jernberg  

Forskning viser at vi ofte henter oss inn når vi er kreative, følger nysgjerrigheten vår, kjenner på positive følelser eller rett og slett har det gøy. 

Hobbyer og prosjekter kan redusere stress, hjelpe oss å regulere følelser og gi mer glede, mening og mestring i hverdagen. 

Da Resurface møtte Eline Næsheim, understreket hun hvor viktig det er å prøve noe nytt for å finne ut om det kan være noe for deg. 

Derfor skriver vi spalten Resurface Pastime: for å gi deg små innblikk i hva folk brenner for, slik at du kanskje får øye på noe som kan berike ditt liv. 

Det hele startet med en interessant rute  

“Jeg husker et øyeblikk i København,” sier Eline Næsheim når hun forteller om sin vei inn i klatring. “Jeg tenkte at nå har jeg funnet min tilnærming. Og jeg ser ingen andre som gjør det på samme måte. Men nå skal jeg søren meg bare fortsette med det. Og jeg skal søren meg bli god på min måte.”  

Næsheim begynte med klatring som 21 åring. Selv om hun etter få år deltok i konkurranser hvor hun presterte helt i topp, måtte hun fra starten av finne sin egen vei inn i idretten.  

Det nordiske klatremiljøet på den tiden var preget av rå styrke forteller hun. Selv hadde hun drevet med musikk, sang, yoga og kunst, men hadde ingen erfaring fra idrett. Derfor var hun ikke like sterk som andre mer erfarne klatrere. Næsheim måtte fokusere på seg selv og finne sin vei.  

“Jeg gikk inn litt utforskende. Jeg bare følte meg fram til hvordan jeg skulle bevege meg. Finne mitt balansepunkt.”  

Næsheim ble ikke forelsket ved første blikk. Hun hadde hatt en dragning mot klatring lenge, men når hun først prøvde det skjønte hun ikke helt greia. Så møtte hun noen erfarne klatrere som tok henne med på et senter for buldring i København.  

Da slo det gnister.  

“De som hadde skrudd opp buldreproblemene var veldig flinke. De lagde interessante ruter for nybegynnere. De hadde en intensjon om hvordan du skulle bevege deg. Det var problemer du skulle løse på det nivået du var på. Fra nybegynner til kjempeerfaren. Etter det begynte jeg å trene tre til fire ganger i uken.”  

Ikke bare en hobby  

Det er 15 år siden, og gnisten har blitt en flamme.  

“Det har jo gått opp og ned. Jeg har jo fått barn, fått skader, hatt eksamensperioder. Og jeg har ikke blitt mindre motivert av det.  

Hva er det som har fått deg til å fortsette med klatring? 

“Driven min var at jeg hadde lyst til å bryte igjennom noe som føltes umulig. Også bevise at det var mulig. Mestre noe jeg trodde jeg ikke klarte. Og det har jo på en måte vært drivkraften hele veien. Det å bli så god som jeg kan bli – med mitt potensiale.”  

“Jeg vet jo at jeg ikke kan bli verdens beste når jeg starter som 21 åring. Det har handlet mer om en indre motivasjon til å utfordre potensialet mitt så langt det er mulig.” 

For noen er klatring en hobby, men for Eline er det noe annet.  

“Nei, dette er ikke en hobby. Det blir helt feil for meg,” sier hun.   

“Hva ville du kalt det for?”  

“Jeg vet ikke helt. Det føles i hvert fall helt feil å kalle dette en hobby for meg.”  

Det handler om lidenskap og drivkraft. Og dersom hun kunne ville hun kanskje ha jobbet med det. Men enn så lenge er miljøet i hjembyen for lite til det. Hva er det som gjør klatring så interessant?  

Mestring hver gang  

“I klatring møter du hele tiden nye problemer og utfordringer. Det er hele tiden nye stadier av mestring,” sier hun.  

“Jeg tror det handler om å finne den aktiviteten som du genuint blir interessert i – og drevet av. For meg så har det blitt en slags uttrykksform. Den måten å bevege kroppen på – passer veldig godt for meg og mitt behov for å uttrykke meg,” forteller hun.  

Har du noen tips til andre som ønsker å finne sin greie?  

“Det viktigste er at du må elske det du gjør. Du må ha det gøy,” sier hun  

“Du må prøve å lete litt. Tenke hva som kan være kompatibelt med det du har i deg av egenskaper, motivasjon og hvordan man fungerer som menneske – og personlighet. Hvordan du liker å uttrykke deg. Og prøve å finne noe som samsvarer med det. Også må du være litt tålmodig,” sier hun.  

“I dag driver jeg mest med tauklatring. Det er der jeg føler mest mestring. Det er der jeg finner mest flyt. Det er en perfekt balanse mellom motstand og mestring. Totalsummen må være positiv, stabil. Ikke negativ. Akkurat som et forhold,” avslutter hun  

Hva sier forskning om klatring? 

Studier viser at regelmessig klatring kan skjerpe konsentrasjonen og styrke problemløsning og strategisk tenkning. Kombinasjonen av fysisk aktivitet og kognitiv utfordring øker hjernens evne til å endre seg – noe som gjør det enklere å lære nye ferdigheter, huske bedre og tilpasse seg nye situasjoner. 

Gradvis eksponering for utfordringer, som i klatring, kan dessuten styrke stressmestring og psykisk robusthet. Du trener rett og slett på å stå i ubehag.