Terapi hjelper deg med å endre vaner i hvordan du tenker og handler, slik at du lettere kan håndtere negative følelser og utfordrende situasjoner.

Tenk på hjernen som en muskel – den tilpasser seg og forandrer seg naturlig gjennom bruk. Tankemønstre og atferdsvaner påvirker hjernens helse og hvordan du opplever verden.

Terapi kan sammenlignes med fysioterapi: På samme måte som et smertefullt kne kan bli bedre gjennom justerte treningsrutiner, kan den mentale helsen styrkes ved å endre daglige vaner og tankemønstre.

Disse vanene kan endres gjennom bearbeiding, forståelse og validering av følelser knyttet til vonde opplevelser – eller gjennom konkrete øvelser i tanke og atferd, som i enda større grad ligner fysioterapi.

Det kan være vanskelig å finne riktig behandlingsmetode, nettopp fordi metodene ofte er knyttet til diagnoser som kun helsepersonell kan stille.

Likevel er det mulig å få en pekepinn på hva som kan passe, basert på hva du selv opplever som utfordrende, og hva du ønsker å jobbe med.

Still deg gjerne noen spørsmål:

Ønsker du konkrete øvelser og å jobbe mer med det som skjer “her og nå”? Da kan metoder som kognitiv atferdsterapi (KAT), metakognitiv terapi (MCT) eller lignende være aktuelle.

Ønsker du å bearbeide barndomserfaringer, utforske identitet eller forstå relasjonsmønstre bedre? Da kan terapiformer som mentaliseringsbasert terapi, psykodynamisk terapi eller emosjonsfokusert terapi være mer relevante.

Terapi kan oppleves som ubehagelig – på samme måte som det er ubehagelig å endre vaner. Å være sårbar kan også føles vanskelig for mange.

Likevel skal terapi ikke føles overveldende. Den bør i stor grad oppleves som motiverende, og du skal gjerne kunne merke en viss effekt relativt tidlig i prosessen.

Noen terapiformer kan kjennes mer ubehagelige fordi de utfordrer deg direkte, for eksempel ved å eksponere deg for det du synes er vanskelig.

Samtidig er eksponeringsterapi en av de mest effektive behandlingsformene vi har – særlig i behandling av angst.

sett deg inn i ulike behandlingsmetoder, og tenk over hvilke mål du ønsker å jobbe mot.

Les denne oversikten.

Setter du deg klare og realistiske mål – kombinert med kunnskap og forventninger som er tilpasset virkeligheten – øker sjansen for at du opplever fremgang i behandlingen.

Noen spesialiserte terapier, som eksponeringsterapi, kan gjennomføres på én dag eller i løpet av en helg. Andre metoder krever oppfølging over lengre tid.

Hvis problemene du ønsker å jobbe med er mer komplekse, vil terapiforløpet som regel vare lenger.

Et godt utgangspunkt er å beregne fem til tjue timer. Terapimetoder som psykodynamisk terapi og mentaliseringsbasert terapi har ofte lengre forløp enn mange andre metoder.

Jeg anbefaler at du følger et terapiforløp helt ut. Det øker sjansen for at du klarer å opprettholde nye vaner over tid, slik at du ikke trenger å gå i terapi igjen.

Det er ikke uvanlig at noen har vært hos flere psykologer uten å oppleve så mye hjelp. Det kan være mange grunner til dette: feil diagnose, feil behandlingsmetode, dårlig kjemi med behandleren, for få timer, eller at behandleren er uerfaren.

Ikke gi opp! Hjernen din er like plastisk som alle andres, og du kan absolutt få hjelp. Noen ganger må man prøve flere terapeuter eller metoder før man finner det som passer best for deg. Det er helt normalt, og det viktigste er at du fortsetter å søke støtte.

Diagnoser blir satt i helsevesenet for å veilede behandlingen.

I psykiatrien baseres diagnoser på hvilke symptomer du opplever og hvordan de påvirker hverdagen din.

I de fleste tilfeller settes diagnoser for å kunne behandle symptomene og hjelpe deg med å bli bedre.

Vanlige diagnoser som angst og depresjon kan ofte behandles effektivt med riktig tilnærming.

Diagnoser er ikke en fasit, og de er ikke noe du må identifisere deg med. De sier like mye om deg som en forkjølelse eller et vondt kne. Du er deg, uavhengig av diagnoser.